Fra enkel idé til ferdig produksjon

Hvordan lager man en film som forteller om Top of Mind og menneskene som jobber her på en kreativ måte?

Det var utgangspunktet da Konstanse begynte å leke med en idé som etter hvert ble til et avhør, en frustrert møbelsnekker og en ganske uvanlig måte å intervjue Petter på. Her er litt om hvordan filmen gikk fra idé til ferdig produksjon.

Hvordan gjør vi dette til noe folk faktisk vil se?

Filmen hadde to mål: Vi ønsket å få frem mer om Petter og Top of Mind i våre egne kanaler, samtidig som vi viste hva vi kan få til med historiefortelling og videoproduksjon

Informasjonen passet i utgangspunktet godt til et intervju. Utfordringen var å gjøre den til noe folk faktisk ville se.

I idéfasen dukket derfor tanken opp: Hva om Petter sitter i et avhør?

Da kunne spørsmål om Top of Mind, reklame og videoproduksjon flettes naturlig inn i dialogen, samtidig som settingen ga filmen spenning, karakterer og en historie.

Tom-Hent Hansen blir til

For at universet skulle fungere, måtte karakteren på andre siden av bordet ha et motiv.

Løsningen ble en frustrert bedriftseier på jakt etter bedre markedsføring. Han hadde forsøkt å lage reklame for sin egen virksomhet, uten særlig hell, og ville finne ut hvordan Petter og Top of Mind gjorde det bedre.

Da vi begynte å teste manus med Sturle, ba vi ham improvisere rundt bedriften karakteren drev. Det viste seg raskt at Tom-Hent Hansen var en stolt møbelsnekker som drev “Hansens Møbler”.

Hvordan lager man en overbevisende dårlig reklamefilm?

I historien skulle Tom-Hent vise Petter reklamen han allerede hadde laget for bedriften sin. Den måtte vi selvfølgelig også produsere, bare med motsatt mål av det vi vanligvis har: Den måtte være dårlig.

Vi brukte opptakene fra improvisasjonen med Sturle og bygget videre på dem. Ved hjelp av AI genererte vi noen tvilsomme møbler, før vi bevisst brukte effekter, grafikk og bakgrunner som ga filmen følelsen av å være hjemmelaget av noen med stor selvtillit og begrenset erfaring med reklameproduksjon.

Resultatet ble reklamefilmen Tom-Hent stolt kunne vise frem til Petter i avhøret, samtidig som han frustrert forsøkte å forstå hvorfor den ikke hadde generert mer salg.

Avhørsrommet

Når historien var på plass, måtte universet også se riktig ut. Vi hadde ikke et mørkt avhørsrom tilgjengelig, men vi hadde et podcaststudio med betongvegger, bord og stoler.

Før innspillingen gjorde vi derfor en previsualisering og test-shoot. Vi rigget lys, testet kameravinkler og fargekorrigerte materialet for å se hvor langt vi kunne dra rommet visuelt.

Testen viste at studioet kunne fungere som avhørsrom, og gjorde det samtidig mulig å planlegge hvilke vinkler vi trengte under opptaket.

Til selve opptaket rigget vi et kraftig lys rett over bordet for å etterligne den klassiske lampen man forbinder med et avhørsrom. Resten av rommet fikk ligge relativt mørkt.

Sturle og Petter fikk øvd litt på manuset, men vi gikk ganske raskt over til opptak.
Etter hvert som vi tok nye takes og flyttet kameraet mellom forskjellige vinkler, begynte de å spille gjennom hele scenen sammenhengende. For hver runde kom de mer inn i karakterene og timingen satt bedre.

Det var spesielt gøy å se hvor raskt dynamikken mellom Tom-Hent og Petter begynte å leve sitt eget liv.

Hvordan får vi et vanlig rom til å føles større, tommere og mer ubehagelig?

Mye av stemningen ble skapt i klippen. Når situasjonen ble intens, kunne vi gå tett på ansiktene. Når noe ble stille eller kleint, kunne vi bli værende i et bredere bilde litt lenger enn det som føltes komfortabelt.

Lyddesignet ble også viktig. Vi jobbet med romfølelsen for å få studioet til å oppleves større og tommere enn det egentlig var, og la inn detaljer som blinkende lys og elektriske lyder fra lampen.

Sammen bidro disse grepene til å bygge universet rundt karakterene.

Filmproduksjon handler ikke om å ha alt tilgjengelig

Tom-Hent-filmen startet som et ønske om å fortelle litt mer om Petter og Top of Mind. Men i stedet for å begynne med formatet, begynte vi med spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre denne informasjonen interessant å se på?

Derfra ble et podcaststudio til et avhørsrom, og en improvisasjon til en karakter. En film som kunne vært et tradisjonelt intervju, ble i stedet historien om Tom-Hent og jakten på bedre videoproduksjon.

Det er mye av det vi synes er gøy med film: Man trenger ikke nødvendigvis det perfekte lokalet, det største budsjettet eller det mest avanserte utstyret. Man trenger en god idé og kreative løsninger på problemene som dukker opp underveis.